Artist: Pagan’s Mind
Album: Heavenly Ecstasy
Release: 2011
Sjanger: Progressive Metal, Power Metal, Heavy Metal, Hard Rock, Melodic Rock
Da er det igjen duket for en ny anmeldelse, og det er ingen andre enn de norske storhetene Pagan’s Mind som skal bedømmes av musikk-kritiker nr. 1 på nettet.
Norsk metal er på vei opp! Og nei, jeg snakker ikke om Black Metal. For det er ikke black metal Norge kommer til å være kjent for i fremtiden, men en mye mer seriøs og prestisjetung metal-subsjanger som er i ferd med å vokse opp som lynende spirer blandt all den ellers kjedelige norske metalen.
Det er snakk om melodiøs progressive metal, og Pagan’s Mind er Norges ledende band innen denne sjangeren. Allerede tidlig i 2002 var de blitt gjenkjennelige med plata “Celestial Entrance” og fulgte opp med plata “Enigmatic Calling” og i 2007 med God’s Equation.
Pagan’s Mind har alltid hatt sterk variasjon mellom sounden på skivene sine, men klarer likevel å ivareta sine grunnleggende elementer som de har hatt helt siden debuten “Infinity Divine”. Det er snakk om Jørn Viggos virtuøse soloer, den pumpende bassen til Steinar Krokmo, signaturrytmene til Stian Kristoffersen, de melodiøse space metal-odysseene av noen keyboardsoloer fremført av Ronny Tegner og ikke minst den ekstremt fengende og likevel ultrakraftige vokalen til Norges beste vokalist gjennom tidene, Nils K. Rue.
Heavenly Ecstasy
Heavenly Ecstasy åpner med et intro i klassisk Pagan’s -stil og går rett over på den kraftfulle åpningslåta “Eyes of Fire” som tidvis kan minne om Celestial Entrance- perioden. Så går det over til Intermission som er nesten en ren hyllest til TNT’s åttitallslåter riffmessig. En god tolking av åttitallets heavy metal i moderne sound. Så braker det over på den mer eksperimentelle “Into the Aftermath”, som ikke minner om noe Pagan’s Mind har gjort før, noe som er meget positivt i denne sammenhengen. Refrenget skinner av allsangfaktor, og riffene er funky og groovy! Med “Walk away in Silence” får man enda litt mer klassisk Pagan’s Mind-feeling, men likevel er riffet også hintende til klassisk metal fra åttitallet . Revelations to the End er albumets høydepunkt. Låta inneholder alt man trenger for å få gåsehud på gåsehud. Det er perfekt Pagan’s Mind, og Nils K. Rue viser virkelig muskler med sin superkraftige stemme som uten tvil kan måles med Rob Halford og King Diamond. Follow Your Way er en god låt å balansere med, før man kommer til nok et høydepunkt på skiva, nemlig “Live your life like a Dream”. Her hører man likhetstrekk med Arenarock og prog/melodiøs AOR fra åttitallet, og relevansene til Toto, Journey og Boston sitter som noen skudd. Likevel klarer Pagan’s Mind å unngå kopifella.
The Master’s Voice er virkelig en Stian-låt på sitt aller beste. Trøkk, fart og brutalitet, for ikke å snakke om presisjon. Så kommer den vakre balladen “when Angels Unite” før skiva rundes av med det drømmende mesterverket i “Never Walk Alone”.
Pagan’s Mind har klart å kontre sitt forrige mesterverk, God’s Equation, og klart å overgått denne. Låtmaterialet er vakkert og vidunderlig, og tekstende er Pagan’s Mind slik de ville ha vært på åttitallet om de eksisterte da. Det er en drøm å sveve gjennom “Heavenly Ecstasy”, og hvis man ikke er i ekstase etter dette, da er det noe veldig galt som har skjedd under prosessen.
Karakter: 9.7/10 – Nesten perfekt. Uforglemmelig 
0 Svar til “Anmeldelse: Pagan’s Mind – Heavenly Ecstasy”