Anmeldelse: Seventh Wonder – Mercy Falls
mercy falls
Artist: Seventh Wonder
Album: Mercy Falls
Utgitt: 2008, på Lion Music Label.
Sjanger: Progressive Metal, Heavy Metal, Melodic Metal
Seventh Wonder er et svensk progressivt metalband som ble etablert rundt årtusenskiftet, og som med unntak av et par vokalistbytter har holdt en stabil kjernelineup de siste fem årene. Bandet har oppnådd høy status i det progressive og melodiske metal-miljøet og de har klart å fått relativt grei oppmerksomhet utenfor skandinavia. Musikkmessig kan Seventh Wonder minne noe om Symphony X, Dream Theater, Fates Warning og gamle progmetalhelter, men likevel har de klart å lage en helt unik atmosfære, en helt egen signatur i musikken og har overlegen styrke på det vokalmessige som gjør dem meget lett gjenkjennelige, samt en låtstruktur jeg aldri har hørt før dem!
Plata “Mercy Falls” er en plate jeg har hatt lyst til å anmelde lenge, og nettopp det fant jeg ut at jeg skulle gjøre.
Skiva er et konseptalbum, basert på originalhistorie av bandet, som omhandler en mann i koma som lever i en verden mellom de psykiske planene, i en by kalt “Mercy Falls”, mens hans leger og pårørende prøver å finne veier for å få ham tilbake i våken tilstand.
Plata begynner med et bilkrasj en regnværsnatt, og deretter hjelpepersonell som snakker over radio som en situasjonsrapport om hendelsen. Like etterpå braker musikken løs med låta “A new Beginning“. Det lyner og tordner i markante melodier, symfoniske aspekter og kraftige progressive signaturer, samt tung riffing, for deretter å roe ned i en sorgtung bakgrunnsmelodi der man hører en lege og kona til hovedpersonen snakke sammen flere år etter ulykken på begynnelsen. Deretter får man et instrumentalt avbrekk i form av introen “There and Back” og en direkte overgang til det som er platas virkelige åpningslåt, “Welcome to Mercy Falls“, en låt full av atmosfære, markante vokallinjer og fengende refreng, til tross for meget avansert låtstruktur. Vokalen til Tommy Karevik er en ren nytelse for trommehinnene, og er kraftig, men myk, og kler musikken som ingen annen kunne. Til å være et konseptalbum skiller “Welcome to Mercy Falls” seg ut, siden den kan funke som enkeltlåt like godt som i historiesammenhengen.
Så videre i historien med låta “Unbreakable” som holder en viss klassisk metal-appeal, men likevel prestert med ytterst teknisk presisjon. Tekstene og rimene er på nivå med de største poetene, og låta fra start til slutt gir gåsehud. Soloene til Johan Liefvendal kombinert med den teknisk overlegne bassen til Andreas Blomquist og den nydelige atmosfæren Andreas Söderin legger over får dette til å fremstå som et virkelig mesterverk.
Resten av plata er musikalsk sett perfekt kledelig til utviklinga i historien, og det er et par små overgangslåter å finne, samt noen av de vakreste progballadene jeg noensinne har hørt.
Det hele avsluttes med “Destiny Calls“, “One Last Goodbye“, og “The Black Parade“, og låten i midten framkaller selv etter hundrevis av gjennomlyttinger tårer i øynene hos undertegnende.
“Mercy Falls” er rett og slett et uvurderlig mesterverk. Det er få album som skiller seg ut i rekkene som “perfekt gjennomførte”, men Mercy Falls er uten tvil i denne kategorien. Skiva kontrer albums som “The Odyssey” av Symphony X og “Scenes from a Memory” av Dream Theater. Det er en helt unik musikalsk skatt som må høres, og har du ikke skaffet deg den i dag er det virkelig på tide å gjøre det. At Seventh Wonder ikke er verdensledende innen progmetal er uforståelig, ettersom dette er et rent mesterverk og kan bare være laget av de aller, aller beste innenfor faget.
Karakter 10/10.
Uten tvil en av de beste platene jeg NOENSINNE har hørt innen musikk. Helt ubegripelig!
/Ingar Steen
